I anledning åttende mars: PUPPER

I går fikk vi vite det alle har visst lenge: Dorthe Skappel har silikonpupper. Mediene mente at dette var noe verdt å lage overskrifter av, og reaksjonene vekslet mellom indignasjon og likegyldighet. Jeg er faktisk ganske likegyldig til puppene til Dorthe Skappel, men jeg er ikke likegyldig til responsen.

Det er en sterk kulturell meme i dag et silikonpupper er feil, og at bare dumme bimboer har silikonpupper. Jeg er uenig, og jeg vil gjerne bruke at par minutter av din tid til å angripe denne latterlige dobbeltmoralens, om vi i stor grad kan takke feministene for. Ja, jeg vet at feminister er så mangt, selv om enkeltgrupperinger forsøker å kapre begrepet og definere andre ut av det. Her tar jeg for meg de tradisjonelle kvinnesakskvinnene i Ottar og Kvinnefronten og deres likesinnede. Det er et hav av forskjell fra Andrea Dworkin og Valerie Solanas på den ene siden og Jenna Jameson og Sasha Grey på den andre, men i norsk feminismediskurs er det altså Kvinnefrontens logikk som har hatt mer eller mindre hegemoni siden syttitallet.

Jeg har mange ganger hevdet, og provosert folk med, at det ikke er noen betydelig forskjell på å forstørre puppene sine og det å lage et hull i øret. Ihvertfall ikke moralsk. Det er din kropp, bruk den slik det behager deg - sålenge det ikke skader noen. (Nå skal jeg ikke gå inn i noen diskusjon rundt poenget at man kunne brukt pengene på veldedighet eller at helsevesenet kunne reddet liv istedetfor å lage fine store pupper. Jeg sier bare: la den som er uten sten osv.)

Silikonpupper handler om kropp, og når vi snakker om kvinner er kropp et minefelt av kroppsidealer. Feminismens ideal er kanskje det snevreste av alle, og for noen grupper grenser det mot det totalitære. Det er kanskje tilogmed snevrere enn det man finner i motebladene, og ihvertfall langt snevrere enn det man finner i pornografiens verden: feministenes tradisjonelle fiender.

Feminismens ideal er denne størrelsen som kalles "naturlig". Det er noe freudiansk over akkurat det begrepet. Freud identifiserte at natur-kultur og eros/libido-thanatos er to dyader med sterkt sammenfallende kulturell signifikans. Altså: vi identifserer naturen med noe positivt og fullt av livskraft, mens kulturen er død og stivhet. Det er en grov forenkling og virkeligheten er mer kompleks, men det sier noe om hvor fundamental dragningen mot naturlighet er for mange. Det er å være naturlig er et slags moralsk imperativ, og de som går mot naturen er fæle folk. Å forandre på kroppen er såkalt unaturlig.

Natur er det utemmede og ville, mens kultur kommer fra kultivere, altså å dyrke og kontrollere marken. Opprinnelig var kultur et begrep som handlet om jordbruk, og det var også med jordbruksrevolusjonen det vi i dag forbinder med begrepet ble et sivilisatorisk trekk.

Dette danner grunnen for en logisk feilslutning av de helt store, som jeg tror jeg må lede tilbake til første mosebok, hvor Adam og Eva får beskjed om at de skal legge naturen under seg. Mennesket er ikke en del av naturen, men bryter med og kontrollerer naturen. Dette er selvsagt det reneste sludder. Mennesket er naturlig, og alt mennesket gjør er naturlig. Skillet mellom natur og kultur er fullstendig overflødig - ihvertfall på et moralsk plan.

Observer forøvrig det moralske feministiske freudianske poenget i skillet mellom natur og kultur (og ekstremfeminister er ofte opptatt av Freud, gudene må vite hvorfor): kultur er å drive den skarpe spisse plogen ned i den fruktbare jomfruelige marken for å plante frø og således undertvinge seg jorden. Eros og natur er kvinnelig og fruktbar, mens kultur og thanatos er maskulin tvang og død. (Om du tror jeg trekker dette langt så sjekk ut begreper som fallogosentrisme: språket og logikken er en fallos som brukes for å underkue det feminine følelsemennesket. I shit you not.)

For de totalitære erkefeministene som Ottar får det noen komiske utslag: Du kan ikke barbere deg under armene, fordi det ikke er naturlig for kvinner å gjøre det, men du kan klippe håret kort om du vil. Noen har ment at Ottarfeminismen ikke handler om kvinner, men å tilegne seg mannens posisjon og gjøre kvinnen mer mannlig. Jeg skal ikke gå inn i det, utover å si at jeg skjønner hvor påstanden kommer fra.

Tilbake til pupper. Jeg liker pupper.

Det er min soleklare mening at silikonpupper er moralsk forsvarlig og at indignasjonen vi som samfunn føler når en vellykket kvinne står frem og forteller om puppene sine er en følge av en feministisk natur-meme som sier at kvinner har en moralsk forpliktelse overfor resten av verdens kvinner. I dette synet er du først og fremst en kjønnet person som skal bære byrden for 51% av verdens befolkning, og deretter kan du være et individ. Om du velger å forstørre puppene dine er du en kjønnsforræder.

Denne våsete propagandaen har vært effektiv. Det er flaut og skammelig å ha silikonpupper. Det skal skjules. Silikonpupper har blitt domenet til blonde bimboer, som ironisk nok fremstår som individualister i forhold til Ottar og kvinnefrontens kollektivistiske natur-ideal. Bimboene har langt lyst hår, store dådyrøyne og digre pupper som fremhever deres identitet som seksuelle og fruktbare kvinner, og det er underlig nok de verste egenskapene en kvinne kan ha i Ottars øyne. I deres øyne er det nok også slik at enhver kvinne som skaffer seg silikonpupper har falt for et slags bimbopress. Samme om du er selvstendig foretningskvinne eller politiker eller hva det måtte være: silikon er bimbologikk.


Det er ironisk å se hvordan vi som samfunn godtar tattoveringer, piercing og andre enda mer inngripende kroppsmodifikasjoner, og betrakter dem som "rites of passage" eller endog MANNdomsprøver. Å gå gjennom en smertefull operasjon for å fremheve de ypperste symbolene på kvinnelighet derimot ser vi på som å gi etter for et kulturelt og kvinnefiendtlig samfunn. Forstå det den som kan. Spesielt vil jeg rette en pekefinger mot subkulturene som smykker seg med alt som finnes av modifikasjoner og hårfarger og hva det måtte være, men plutselig skal være "naturlige" når det er pupper som er spørsmålet. Dobbeltmoralen er til å grine av.

Som avslutning vil jeg si til all verdens kvinner: puppene dine er flotte, store eller små, med og uten påfyll. De er dine, vær stolt av dem og vis dem gjerne frem.

Og for all del: bruk BH, slik som Red Sonja gjør! ;)