Total suppe!

I dag skal jeg ta for meg noen andre begreper som brukes mye i politikkens verden: "autoritær", "totalitær" og "fundamentalistisk". Disse begrepene brukes mye feil. Ja, feil. I motsetning til gårsdagens forklaring av "høyre" og "venstre" er ikke dette ord med en spesielt uklar betydning.

Jeg starter med det siste, fordi det er så viktig for norsk kultur. Fundamentalist. Som regel brukes dette ordet ganske så synonymt med "ytterliggående", eller "ekstremistisk", og det er en grunn til det - men det er feil. Fundamentalister er riktignok ofte ganske usmakelige folk med ekstreme synspunkt, men de trenger ikke være det - og her kommer det lille sjokket for noen av dere: Den Norske Kirke er fundamentalister, men ikke spesielt ekstreme. Ja, de er det. Fundamentalisme betyr at man bygger sin ideologi eller religion på kilden(e) istedetfor tolkning. I realiteten er det naturligvis naivt og umulig, men det er ihvertfall det man forsøker på. I sammenheng med Den Norske Kirke henger det sammen med Martin Luther. Da han protesterte mot katolisismen var et hans primære ankepunkt at paven hadde for mye makt, og han ville returnere til skriften som fundament for troen. Martin Luther var altså fundamentalist, og retningen oppkalt etter ham er en fundamentalistisk retning.
Når det gjelder Usama bin Laden som ofte kalles fundamentalist er tilfellet omvendt, noe som også gjelder Anders Behring Breivik. Disse to var/er ekstremister, men retningene de forfektet har ingenting med fundamentalisme å gjøre. Viktig å få dette med seg.

Det neste begrepet er totalitær, og det henger sammen med autoritær. Begrepene "totalitarisme" og "totalitær" skriver seg fra Benito Mussolini og Partito Nazionale Fascista. Mussolini hadde en idé om å skape en ideologi som gjennomsyret samtlige aspekter av Italias liv: religion, politikk, kunst etc etc. Fascismen skulle være en totalitet som det italienske samfunnslivet hvilte på. (Et av de mest minneverdige utslagene av totalitarismen i Italia var F.T. Marinettis forslag om å forby pasta, fordi han mente at folk ble dårlige fascister av det. Det ble ikke gjennomført.) Prosjektet feilet, men begrepet ble stående, og blir gjerne også brukt om andre retninger med tilsvarende ideer: stalinisme, nasjonalsosialisme, islamisme og maosisme, osv. Kjennetegnet er altså at én ideologi eller tankegang skal gjennomsyre absolutt ALT, og ingen alternativer aksepteres overhodet. Det er en fullstendighet og monomani over det.
Totalitarisme har avstedkommet teorier og bøker og drøftinger så lange som syv vonde år, og dette begrepet kan diskuteres til kuene kommer hjem, men i all hovedsak er man enige om det jeg har skrevet her. Så kan man diskutere om totalitarisme er en egen ideologi, eller en måte å være ideologisk på. [Jeg mener det siste, om noen lurer, men den første ideen later til å være den dominerende i Norge, for øyeblikket.]

Som regel når folk sier "totalitært" mener de "autoritært", og totalitære regimer er tilsynelatende alltid svært autoritære - men de to begrepene er IKKE synonyme. Autoritære regimer er villige til å sette makt bak tankene sine for å opprettholde lov og orden, men de er ikke nødvendigvis totalitære. Iran er et totalitært regime hvor alt hviler på én tolkning av Islam. For å håndheve denne tolkningen bruker de autoritære virkemidler. Zimbabwe er et autoritært regime, men ikke på noen måte totalitært, akkurat som Thatcher var autoritær men ikke spesielt totalitær. (Hun var snarere ganske pragmatisk i mange henseende.)

Så husk:
Fundamentalister bygger på et fundament slik et hus står på en grunnmur.
Totalitære folk gjennomsyres av en total idé, og ingenting annet er lov.
Autoriteter slår deg med kølle for å få deg til å gjøre som de sier, men de kan gjerne skifte mening ganske fort.